Boring i den hellige sjøen: På sporet av klimahistorien!

Boring i den hellige sjøen: På sporet av klimahistorien!

Forskere fra Helmholtz Center for Georesearch (GFZ) startet nylig undervannsboreprosjektet ved Holy Lake i Potsdam. Denne innovative studien er utført fra en flytende plattform der sedimentkjerner tas fra en dybde på rundt 13 meter. De oppnådde forekomstene, som inneholder algerester, pollen og aske, anses som verdifulle klimavitner og analyseres i detalj i laboratoriet for å trekke konklusjoner om tidligere miljøendringer. Et sentralt mål med forskningen er å forstå hvor raskt innsjøen har reagert på klima- og miljøendringer. Det er foreløpig uklart om datoene for de sedimentære avsetningene strekker seg opp til 300 år eller til og med tusenvis av år tilbake i tiden, som rbb24 rapporterer.

GFZ-forsker Sylvia Pinkerneil understreker viktigheten av disse analysene, mens Markus Schwab forklarer at studieresultatene kan gi verdifull informasjon om menneskelige aktiviteter og deres effekter på økosystemet. I et Jugend forscht-prosjekt i 2022/23, som fant sted i samarbeid med studenter fra Bertha-von-Suttner-Gymnasium, ble det funnet at innsjøbunnen, i likhet med treringer, bevarer klimadata. Studenter oppdaget til og med marmorstøv i innsjøen, noe som indikerer menneskelig innblanding; marmorpalasset, et prøyssisk kongepalass, ble bygget på 1700-tallet i umiddelbar nærhet av innsjøen.

Sedimentarkiv og klimaforskning

Sedimentprøvene fra Den hellige sjøen er viktige ikke bare for regional miljøforskning, men også for global klimaforskning. Prosjektet innebærer ifølge opplysninger fra GFZ identifisering av sesongmessige stratifiserte sedimenter, også kjent som varver. Disse varvene reflekterer sesongmessige endringer i sedimentavsetning og er bevart på innsjøbunnen under forhold med lav biologisk aktivitet. De yngste lagene av sedimentære avsetninger gir informasjon de siste 300 årene, mens dypere lag kan dateres tilbake til 10 000 år.

Et av de spennende målene med denne forskningen er å analysere geokjemiske signaturer som dokumenterer miljøendringer knyttet til urbanisering og gjenoppbygging av parkområder. Kjernene forventes å avsløre betydelige klimatiske faser, inkludert den kalde perioden for 8 200 år siden og den romerske og middelalderske klimaoptimaen, og fremheve det komplekse samspillet mellom menneskelige aktiviteter og klimatiske forhold.

Et blikk inn i fremtiden

Den omfattende analysen av sedimentene vil ikke bare bidra til å forstå den klimatiske utviklingen og deres årsaker, men kan også gi nyttige ledetråder om bosetningshistorien til Potsdam, som går tilbake til mesolitisk tid. De fremadstormende klimaendringene og deres virkninger på miljøet var allerede gjenstand for intensiv forskning på 1800-tallet, da menneskelig påvirkning på klimaet ble undersøkt i detalj. Historisk sett startet systematiske studier av klimaendringer av forskere som fokuserte på geologiske og historiske tidsperioder for å oppdage og analysere klimaendringer, som dokumentert i Wikipedia.

Denne nåværende forskningen ved Heiligen See representerer et viktig skritt ikke bare for å forstå fortiden, men også for å bedre kunne forutsi mulig fremtidig utvikling i forbindelse med klimaendringer. Den omfattende datainnsamlingen og de planlagte 10 meter lange sedimentprofilene kan spille en avgjørende rolle.