Berlins politi får strengere fullmakter: videoovervåking i fokus!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

6. november 2025 vil Berlin diskutere en endring av politiloven for å øke sikkerhetsmakter og videoovervåking.

Berlin diskutiert am 6.11.2025 eine Novelle des Polizeigesetzes zur Erhöhung der Sicherheitsbefugnisse und Videoüberwachung.
6. november 2025 vil Berlin diskutere en endring av politiloven for å øke sikkerhetsmakter og videoovervåking.

Berlins politi får strengere fullmakter: videoovervåking i fokus!

En omfattende endring av den generelle sikkerhets- og ordensloven (ASOG) diskuteres for tiden i Representantenes hus i Berlin, som har til hensikt å fundamentalt endre politiloven i hovedstaden. ASOG, som har vært gjeldende i rundt 50 år, regulerer politiets fullmakter og er nå i fokus for intens debatt. CDU-SPD-koalisjonen argumenterer for at innstrammingstiltakene er nødvendige for å forberede politiet bedre på de økende truslene fra kriminalitet og terrorangrep. Burkard Dregger, innenrikspolitisk talsmann for CDU, understreker at tilpasning av juridiske fullmakter til den nåværende farlige situasjonen er avgjørende og beskriver de planlagte endringene som et presserende behov.

På rundt 750 sider er endringsforslaget enormt og ble diskutert for første gang i plenum i delstatsparlamentet. Interiørsenator Iris Spranger (SPD) opplyser at dette er den mest omfattende moderniseringen av ASOG som noen gang har funnet sted. Lovforslaget skal etter planen vedtas i 2025 og skal optimalisere politiets arbeid gjennom tekniske innovasjoner. CDU-interiøreksperten Dregger snakker om et «kvantesprang» og en av de viktigste lovforslagene i Representantenes huss historie, som illustrerer omfanget av endringene.

Nye fullmakter til politiet

De planlagte lovtilpasningene skal gi politiet mer omfattende fullmakter. Videoovervåking er tillatt på kriminalitetsutsatte steder som Alexanderplatz og Görlitzer Park. I tillegg skal overvåkingskameraer til det Berlingske kollektivselskapet i fremtiden få beholde opptak i 72 timer i stedet for å slette dem etter 48 timer som før. Et annet sentralt punkt er kildetelekommunikasjonsovervåking (TKÜ), som lar politiet overvåke krypterte meldinger via messenger-tjenester som WhatsApp og Telegram. Disse tiltakene tar sikte på å bedre forsvaret mot organisert kriminalitet og terrorisme.

I tillegg planlegges det planlagte nettsøk av bærbare datamaskiner for å forhindre terrorforbrytelser. Senatoren for innenriksdepartementet understreker imidlertid at til tross for disse tiltakene, bør beskyttelsen av grunnleggende rettigheter bevares og det gis et rettsreservasjon. Mens koalisjonen ser på det nye regelverket som en forbedring av beskyttelsen av innbyggerne, er reformen sterkt kritisert i den politiske debatten.

Kritikk fra opposisjonen

Miljøpartiet De Grønne omtaler lovutkastet som en «ønskeliste for en overvåkingsstat» og uttrykker bekymring for at tiltakene faktisk vil føre til mer sikkerhet. Venstre kritiserer også regjeringskoalisjonen for ønsket nivå på overvåking og stiller spørsmål ved nødvendigheten av slike restriktive tiltak. AfD anklager på sin side den svart-røde koalisjonen for symbolpolitikk og tviler på at voldskriminaliteten i Berlin faktisk vil endre seg som følge av endringen.

Debatten om politiloven er en refleksjon av den vanskelige balansen mellom trygghet og frihet som stadig må revurderes i dagens samfunn. Det gjenstår å se i hvilken grad de planlagte tiltakene vil føre til en reell forbedring av sikkerhetssituasjonen i Berlin.

Berlin avis | Daily Mirror | Berlin avis