Berlin er avhengig av solide plastlokk: miljøvern eller ulempe?

Berlin er avhengig av solide plastlokk: miljøvern eller ulempe?

Et tett lokk for PET-flasker har vært obligatorisk i Berlin siden sommeren 2024. Denne forordningen, som ble implementert som en del av EUs engangsplastdirektiv, skal gi et avgjørende bidrag til å redusere plastavfall i miljøet. Løse flaskekorker har siden forsvunnet fra hyllene, noe som er et klart svar på funn fra EUs oppvasksømsovervåking i 2015. Dette viste at det kunne finnes mange løse plastlokk på strender. Implementeringen i Tyskland ble utført av Single-Use Plastic Labeling Ordinance (EWKKennzV), som trådte i kraft 3. juli 2024, som rbb24 report.

Den nye forskriften berører alle plastlukkinger på engangs drikkeflasker med et volum på inntil tre liter. Hovedmotivasjonen bak de såkalte tethered caps er å resirkulere korkene sammen med flaskene og unngå miljøpåvirkning fra kasserte korker. Dette tiltaket er en del av den europeiske strategien som tar sikte på å forbedre gjenvinningen av plast og redusere miljøpåvirkningen. Bortsett fra å redusere avfall, jobber selskaper som Tetra Pak med å bytte til de nye standardene og har investert 400 millioner euro i å bytte til tilkoblede caps alene, som [euwid](https://www.euwid-recycling.de/news/wirtschaft/eu-vorgabe-tritt-in-kraft-tethered-caps-sind-/jetzt-pflicht.

Offentlige meninger og innvirkning

Forbrukernes respons på innføringen av tette lokk har vært blandet. En studie fra mai 2025 av Nürnberg-instituttet for markedsbeslutninger fant at to tredjedeler av tyskerne synes disse solide lokkene er upraktiske, mens nesten halvparten ikke ser noen miljømessige fordeler. Til tross for kritikken er det også positive tilbakemeldinger: I Schöneberg rapporterer forhandlere om mindre avfall og flere flasker som returneres med lokk. Berlin-initiativet «Alles im Fluss», som organiserer oppryddingskampanjer, har også registrert en nedgang i antall lokk som er funnet.

Det føderale miljøbyrået registrerer også en positiv trend: sammenlignet med 2015 ble det funnet en nedgang på 29 prosent i engangsplastprodukter på strendene i EU, og i Østersjøen er nedgangen til og med 45 prosent. Dette kan i det minste delvis skyldes det nye regelverket. Men for å forbedre situasjonen ytterligere, uttrykte Federal Association of the Food Industry (BVE) bekymring: Den ser ingen ekstra fordeler for forbrukere eller miljøet fra takforordningen.

Europeisk aksjon mot plastavfall

Kampen mot plastavfall har lange tradisjoner i EU. En omfattende EU-strategi for plast ble presentert tilbake i 2018, som har som mål å gjøre all plastemballasje gjenbrukbar eller resirkulerbar innen 2030. Hvert år genererer hver person i EU i gjennomsnitt 36,1 kg plastemballasjeavfall, hvorav kun 14,7 kg per person resirkuleres. For å bekjempe økningen i plastemballasjeavfall ble det satt i gang flere tiltak for å redusere emballasjeavfall og mikroplastforurensning i 2023. Disse initiativene utfyller tidligere vedtak som forbudet mot engangsplast i 2019, som f.eks. Europarl påpeker.