Protester i idretten: Politiske budskap inntar scenen!

Protester i idretten: Politiske budskap inntar scenen!

Sportsbegivenheter fungerer i økende grad som en plattform for politiske protester. Den nåværende utviklingen viser hvordan emosjonelle problemer, som Israel-Palestina-konflikten, kommer i fokus. Professor Jürgen Mittag, ekspert på idrettspolitikk, forklarer at slike protester har blitt mer intense de siste årene. Vueltaen, et prestisjefylt sykkelritt i Spania, fikk store forstyrrelser på grunn av pro-palestinske demonstrasjoner etter at et av lagene fra Israel deltok. Dette kompromitterte sikkerheten og driften av arrangementet betydelig, og satte både ryttere og arrangører i fare da etappene måtte forkortes eller forlates.

Som rbb24 rapporterer, fant Berlin Marathon sted uten noen større hendelser, til tross for tidligere bekymringer om mulige protester. Sikkerhetskontrollen er likevel styrket for å utelukke både angrep og protester. Mittag klager over at implementeringen av IOC Charter Rule Number 50, som forbyr politiske ytringer ved sportsbegivenheter, er vanskelig. Arrangørene leter etter måter å muliggjøre politisk ytring utenfor konkurranser for å forhindre slike konflikter.

Sportslig nøytralitet og boikottdiskusjoner

Diskusjonen om sportslig nøytralitet skyter fart. Oppfordringer til sanksjoner og boikott rettes i økende grad mot Israel, mens andre land som Kina, Türkiye og Russland også blir målrettet. taz understreker at Israel er avhengig av konkurranser i Europa på grunn av sin spesielle geografiske plassering, da deltakelse i den arabiske verden ikke er mulig. Denne dobbeltmoralen i boikott er spesielt tydelig når det gjelder økonomiske forpliktelser til stater som Saudi-Arabia.

Professor Mittag påpeker at det pågår diskusjoner om utestengelse av israelske idrettsutøvere, i likhet med sanksjonene mot russiske idrettsutøvere etter Ukraina-konflikten. Dette temaet gjenspeiler det komplekse forholdet mellom sport og politikk, som i økende grad kommer til syne.

En økende trend: protester i idretten

Protester ved idrettsarrangementer har blitt viktigere de siste årene. Disse tolkes ofte som uttrykk for motsetning og et presserende behov for endring. Et eksempel på dette er protestene der idrettsutøvere som Tommie Smith og John Carlos løftet knyttnevene mot rasesegregering i 1968. For tiden viser protestene under EURO 2021, da Münchens bystyre planla regnbuelys for stadion, også hvordan sportsrelaterte menneskerettighetsprotester blir stadig mer offentlige.

Sportslandskapet er i endring, og med det spillerne. Idrettsutøvere opptrer i økende grad som politiske hovedpersoner. Dette gjenspeiles i ulike handlinger, fra regnbueflagg under fotball-EM til symbolske gester som at det tyske landslagets hånd dekker for munnen før en VM-kamp i protest mot FIFAs utestengelsespolitikk. Disse formene for protest er ofte svært synlige og svært kommuniserbare i media, noe som gjør dem til kraftige verktøy i kampen for sosial endring.