Spenninger mellom Israel og Iran: Mulig advarselsskudd eller opptrapping?
Spenninger mellom Israel og Iran: Mulig advarselsskudd eller opptrapping?
Israelerne gjorde tilsynelatende et advarselsskudd mot Iran, selv om de ikke offisielt bekreftet noe. Den påståtte militære kampanjen fredag morgen indikerer at det ikke var en gjengjeldelse for det iranske angrepet fra helgen. Det ser ut til at israelerne ønsker å la Iran få vite at de kan møte dem når som helst og hvor som helst, men viker unna en opptrapping. Reaksjonen fra iranerne om morgenen, der de spilte angrepet og gjorde narr av det, gir håp om at den nåværende konflikten kunne avsluttes foreløpig.
Både Iran og Israel ønsker å holde sitt militære ansikt. For Iran var bombingen av konsulatet i Damaskus et skritt for langt som Israel ble holdt ansvarlig for. Siden konflikten mellom Israel og Hamas fortsatt varer i Gazastripen, har begge sider koordinert sine militære trinn nettopp. Både i Teheran og i Jerusalem prøver man åpenbart å inneholde konflikten og forhindre at den blir en ukontrollerbar regional overflateforbrenning. Skadene i begge land var minimal.
Likevel forblir situasjonen ekstremt skjør, spesielt med tanke på angrepet nær Isfahan. Det er ikke bare en viktig flyvåpenbase, men også det største iranske kjernefysiske forskningssenteret. Etter Irans rakettangrep på Israel ble dette senteret nevnt som et mulig mål for et gjengjeldelsesmål. Israel har drept atomoppgraderingen av Iran i årevis. Et større angrep som ville ramme regimet i Teheran mer enn et overflatebardement ville være veldig vanskelig og sannsynligvis krevde støtte fra USA.
Likevel kan Israel ikke foreskrives av sine vestlige partnere, ikke engang av USAs president Joe Biden. Biden sies å ha bedt Benjamin Netanyahu om å være fornøyd med det vellykkede forsvaret mot det iranske angrepet og å erkjenne at Iran ikke kan skade Israel. Den føderale utenriksministeren Annalena Baerbock og hennes britiske kollega Cameron reiste til Israel for å be Netanyahu om å tenke nytt om en mulig gjengjeldelse. Det er vist at Israel ikke er i fred, med støtte fra Jordan og muligens til og med Saudi -Arabia. Uten denne støtten kunne 99 prosent av det første iranske angrepet ikke vært stoppet. Imidlertid fant Israels venner i Tel Aviv tilsynelatende liten høring, siden avgjørelsen for mot -Stike snart hadde blitt tatt.
Med den raske reaksjonen har den israelske ledelsen gjort det klart at den ikke vil godta et angrep på hennes territorium. Gjenopprettingen av hennes avskrekkende er viktig for Israel og har blitt enda viktigere 7. oktober siden terrorangrepet til Hamas støttet av Iran, siden de israelske hemmelige tjenestene ble overrasket. Israel fikk ikke lov til å vise noen svakhet. Nå er det klart at tiden for nestleder og gamle skyggekrig endelig er over, noe som gjør den allerede anspente situasjonen i regionen enda mer eksplosiv.
Følgende tabell viser en oversikt over den viktigste informasjonen:
| Hendelse | Dato | Deltaker | Effekter |
| —————— | ————- | --—————————
| Bombardasjon | Fredag morgen | Israel, Iran | Minimal |
| Konsulat | I Damaskus | | Skade |
| Angrep | Fra Iran | | |
| På Israel | | | |
| Atomic Research | I Isfahan | | |
Denne tabellen gir en oversikt over de involverte parter, datoen for hendelser og effektene. Det blir klart at skaden var minimal, men situasjonen forblir ekstremt skjør. Spesielt representerer det iranske kjernefysiske forskningssenteret i Isfahan et mulig mål for angrep.
Den nøyaktige bakgrunnen og detaljene i hendelsen blir ikke endelig avklart fordi israelerne offisielt ikke har bekreftet noe. Situasjonen forblir anspent og videre utvikling er mulig. Det gjenstår å se hvordan konflikten mellom Israel og Iran vil utvikle seg de kommende dagene og ukene.
Kilde: berliner morgenpost/ots