Unionen ber om rask handling mot avvisning av migranter ved grensene
Unionen og FDP ber om avslag ved grensene, mens Merz setter en frist for statlig virksomhet. SPD og De Grønne er uenige.
Unionen ber om rask handling mot avvisning av migranter ved grensene
Det pågår for tiden en heftig diskusjon i Berlin om spørsmålet om migrasjon og muligheten for at migranter kan bli avvist ved de tyske grensene. Unionen, under ledelse av CDU-leder Friedrich Merz, oppfordrer regjeringen til å ta en rask beslutning. Merz har satt en frist innen hvilken han forventer en bindende erklæring fra den føderale regjeringen. Han viser til en pågående debatt som fant sted i det siste møtet mellom regjeringen, opposisjonen og statens representanter, der alternativene for å avvise migranter ble diskutert.
I sin siste uttalelse understreket Merz at disse avslagene var et avgjørende skritt for en effektiv migrasjonspolitikk og landets sikkerhet. FDP slutter seg til dette presset og kritiserer De Grønne for deres negative holdning til dette spørsmålet. FDP-partiets visepresident Wolfgang Kubicki snakket med «Rheinische Post» og understreket at De Grønne tok feil når de hevdet at slike tiltak ikke var juridisk mulig. De pågående diskusjonene om migrasjon er av stor betydning og bør ikke hindres av blokkeringer.
Juridiske aspekter og ulike syn
Diskusjonen om avslag suppleres også med ulike juridiske vurderinger. SPDs generalsekretær Kevin Kühnert anklaget Merz for å utøve urealistisk press med sine krav før det kommende delstatsvalget i Brandenburg. Kühnert gjorde det klart at samtalene bør forbli seriøse og appellerte til Merz om ikke å misbruke konteksten til den politiske debatten for personlig vinning.
På den annen side uttrykte SPDs innenriksminister i Niedersachsen, Daniela Behrens, en mer åpen holdning til mulige avslag. Hun understreket at dersom disse var juridisk mulig, ville det være fornuftig å gjennomføre dem. Denne uttalelsen vil også kunne styrke andre SPD-lands posisjon og skape grunnlag for en bredere avtale.
De Grønne er derimot skeptiske og peker på europeiske lovkrav. Miljøpartiets politiker Irene Mihalic sa at avslag ikke var tillatt. Hun fant støtte i den juridiske uttalelsen til professor Constantin Hruschka, som understreket at Dublin-forordningen definerer rammene for asylprosedyrer og at direkte retur til et annet land ikke er tillatt. Etter hans mening kan tilbakeføring kun skje etter en fast prosedyre.
Til tross for de ulike standpunktene, er det forsøk på å finne en enhetlig linje i denne debatten. Rolf Mützenich, leder av SPDs stortingsgruppe, understreket at partienes mål var å utvikle et rettssikkert migrasjonsteam og at det ikke skulle være forbud mot dette. Dette viser at det absolutt er anstrengelser for å nå en konsensus, selv om det for tiden er uenighet om de spesifikke tilnærmingene.
Diskusjonen er ikke bare politisk eksplosiv, men også av sosial relevans. Et nært forestående press for å reformere asyl- og migrasjonspolitikken kan få vidtrekkende implikasjoner for den fremtidige behandlingen av migranter. Gitt det økende antallet migrasjoner og de tilhørende utfordringene, er det klart at det må finnes løsninger for å balansere både humanitære og sikkerhetsmessige aspekter. Neste uke blir avgjørende når Forbundsdagen planlegger en innledende konsultasjon om en ny sikkerhetspakke som også inkluderer tiltak for å dempe ulovlig migrasjon.
De ansvarlige for politikk står derfor overfor utfordringen med å navigere i et komplekst juridisk og sosialt landskap der både det juridiske rammeverket og offentlighetens frykt må tas i betraktning. Den neste fristen satt av Merz sikrer at presset øker på alle involverte parter for å finne en minnelig løsning som balanserer Unionens sikkerhetsbekymringer og De Grønnes juridiske bekymringer.