Stephan Brandner kritiserer innbyggerådet: Sensur Stemangers Democracy

Veröffentlicht:

Von:

Stephan Brandner, stellvertretender Bundessprecher der AfD, kritisiert die Empfehlungen des Bürgerrats "Forum gegen Fakes" als verfassungsfeindlich und demokratiegefährdend. Er plädiert für mehr direktdemokratische Elemente und lehnt jegliche Form von Zensur ab. Erfahren Sie mehr über seine Aussagen und die Kontroversen rund um die vorgeschlagenen Maßnahmen zur Bekämpfung von Desinformation.
Stephan Brandner, nestleder føderale talsmann for AFD, kritiserer anbefalingene fra Citizens 'Council "Forum Against Fakes" som fiendtlig overfor grunnloven og faren for demokratiet. Han tar til orde for mer direkte demokratiske elementer og avviser enhver form for sensur. Finn ut mer om uttalelsene hans og kontroversen rundt de foreslåtte tiltakene for å bekjempe desinformasjon. (Symbolbild/MB)

Debatten om desinformasjon: En titt på de sosiale effektene

I løpet av de siste ukene har diskusjonen om desinformasjon i Tyskland intensivert. Årsaken til dette var overføring av anbefalinger fra "Forum mot forfalskning" -borgere til føderal innenriksminister Nancy Faeser. Disse anbefalingene har som mål å motvirke spredning av feil informasjon. Men reaksjonene på dette er inkonsekvente, spesielt fra politiske kretser.

En fremtredende kritiker av Citizens 'Council -forslag er Stephan Brandner, nestleder føderale talsmann for alternativet for Tyskland (AFD). Han ser ikke bare anbefalingene som unødvendige, men som farlige for de demokratiske rettighetene til innbyggerne. Brandner argumenterer for at fremskrittet for å innføre en "desinformasjonsrangering" og den planlagte gjennomgangen av online bidrag fra kunstig intelligens (AI) bør betraktes som sensur. Etter hans mening bør demokratiske strukturer være basert på folkevalgte i stedet for ikke folkevalgte organer som statsborgeråd.

Viktigheten av dette argumentet går utover de politiske uttalelsene. Spørsmålet om hvordan samfunnet skal håndtere desinformasjon er av øyeblikkelig interesse for innbyggerne. Det grunnleggende spørsmålet oppstår: Hvordan kan du sikre en rettferdig utveksling av informasjon uten å sette ytringsfriheten? Tilveiebringelse av advarsler om problematisk innhold kan f.eks. Forbrukerne av meldinger, men fører samtidig risikoen for at dette oppfattes som en innblanding i individets frihet.

Temaet påvirker ikke bare politikk og media, men har også vidtrekkende konsekvenser for tilliten til innbyggerne i informasjonskilder. Med tanke på den allestedsnærværende digitale endringen, er en diskusjon om effektiviteten og relevansen av slike tiltak essensielt. Det er et område med spenning mellom beskyttelse mot feilinformasjon og bevaring av et åpent og fritt samfunn.

Berlin blir dermed scenen for en debatt som har potensial til å ha en varig innvirkning på politisk kultur og oppfatningen av informasjonsfrihet i Tyskland. Ansvaret for diskursen om desinformasjon og dens virkning på den demokratiske grunnordren ligger ikke bare blant de politiske representantene, men også blant innbyggerne som selv bør aktivt og informerte beslutninger.

Totalt sett gjenstår det å se hvordan den politiske beslutningen -produsentene og samfunnet selv vil oppfylle dette følsomme emnet, og om det vil være mulig å finne en enighet som respekterer både retten til ytringsfrihet og beskyttelse mot feil informasjon.