Studie avslørt: Sosial frykt kjører rett -Wing Populist -tendenser

Entdecken Sie die neuesten Erkenntnisse der Studie "Wie wir wirklich leben" von Philip Morris und dem rheingold Institut. Die Untersuchung zeigt, wie wirtschaftliche Ängste und das Gefühl sozialer Unsicherheit populistische Einstellungen fördern. Erfahren Sie, warum der soziale Abstieg nicht nur Menschen niedrigerer Schichten betrifft und welche Rolle Migration in diesem Zusammenhang spielt. Tauchen Sie ein in die Details der unvoreingenommenen Analyse und verstehen Sie die Herausforderungen unserer Gesellschaft.
Oppdag den siste kunnskapen om studien "Hvordan vi virkelig lever" av Philip Morris og Rheingold Institute. Undersøkelsen viser hvordan økonomisk frykt og følelsen av sosial usikkerhet fremmer populistiske holdninger. Finn ut hvorfor den sosiale avstamningen ikke bare påvirker mennesker i lavere klasser og hvilken rollemigrasjon som spiller i denne sammenhengen. Fordyp deg i detaljene i den upartiske analysen og forstå utfordringene i samfunnet vårt. (Symbolbild/MB)

Studie avslørt: Sosial frykt kjører rett -Wing Populist -tendenser

Sosial frykt og deres innflytelse på populistiske strømmer i Tyskland

I en aktuell etterforskning, som ble utført av Philip Morris GmbH i samarbeid med Rheingold Institute, fokuserer frykten for sosial nedrykk på det politiske landskapet i Tyskland. Studien, som tar sikte på innbyggernes realiteter i livet, avslører interessante forhold mellom økonomiske bekymringer og tendensen til riktige populistiske holdninger.

Den omfattende analysen ble utført i 2024 og intervjuet rundt 4000 statsborgere som har stemmerett i Tyskland. Resultatene viser at frykt for sosial tilbakegang ikke bare påvirker mennesker fra lag med lavt inntekt. Snarere blir akademikere og andre grupper i samfunnet gjennomsyret av denne frykten. Undersøkelsen avdekker at det er en skremmende projeksjons tendens i befolkningen generelt til å rette økonomiske bekymringer spesielt om migrasjonsemnet.

Mange respondenter rapporterer at de føler seg vanskeligstilte. Denne følelsen av ytre besluttsomhet, dvs. inntrykket av å ikke kunne forme ditt eget liv i henhold til personlige ideer, betyr at søkerne leter etter stabilitet og sikkerhetsstøtte med politiske strømmer som gir enkle svar på komplekse spørsmål. I denne sammenhengen blir det klart at valget av parter som AFD og Alliance Sahra Wagenknecht ikke bare er motivert av ekstrem økonomisk motgang, men snarere av intern frykt.

  • Ønsket om støtte: Noen respondenter hevder å ha et høyere krav til velstand, som de har krav på gjennom statsstøtte eller eiendom i form av eiendommer. Samtidig føler de et avvik mellom kravene og virkeligheten, noe som fører til skuffelse og frustrasjon.
  • Migrasjon som konkurranse: Disse fryktene blir ofte projisert på migranter, som oppfattes som en trussel mot ressurser som jobber og sosiale tjenester. Forskere tolker dette som en farlig fortelling som drev med høyre -populistiske strømmer.

Administrerende direktør for Philip Morris, Torsten Albig, understreker at en differensiert analyse av det sosiale rammeverket er nødvendig for den politiske trenden, særlig suksessen til AFD og BSW i de østtyske føderale statene. Målet med studien er å forstå disse sosiale fenomenene tydeligere og objektivt belyse deres effekter.

I en tid der politiske landskap i Europa blir stadig mer polariserende, er forståelsen av disse mekanismene viktig. Studien fører til å tenke på din egen oppfatning av sosiale forhold og erkjenne hvordan individuell frykt kan påvirke kollektiv handling.

For sunt demokrati er det viktig at tegn på sosial misnøye og frykt blir hørt og adressert. Dette er den eneste måten å utvikle tiltak som møter utfordringene i samfunnet og effektivt motvirker årsakene til utviklingen for populistiske strømmer. Resultatene fra denne studien tilbyr et verdifullt grunnlag for fremtidige politiske diskusjoner og beslutninger i Tyskland.