Olaf Scholz spader for nye våpenproduksjon - innsikt i Tysklands militære utgifter

Veröffentlicht:

Von:

Noen ganger går politikere for spade for å sette i gang viktige. I fjor knivstakk Olaf Scholz gravenheten for en chipfabrikk i Dresden og for en jernbaneanlegg i Cottbus i bygningslandet. Denne uken skyvet han i Nedre Sachsen, der en stor granatfabrikk skal bygges. Det handler om våpenproduksjon i en stor serie, ifølge den tørste kansleren.

Han forberedte jorda til den så -kallede sikkerhetskonferansen i München i helgen. Det kan antas at produktene fra det nye verket også selges til krigssoner-fra ideen om ikke å sende våpen i kriseregioner for ikke å varme opp konflikter, har trafikklysekoalisjonen sagt farvel. Du har ikke en nerve for slik romantikk.

Diplomati og konfliktbegrensning eller GAR -Sechentung er mindre og mindre nevnt. CDU -politikeren Kiesewetter ønsker å føre krigen til Russland. EU -kommisjonens president i Leyen ønsker å bygge en europeisk våpenindustri og tar derfor personlig vare på en annen periode. Tyske politikere vil ha en EU -kommisjonær for militæret og krigen som de fremdeles kaller kommisjonæren for forsvar.

Vi har lært de siste to årene: Det som høres sinnsykt ut i dag, vil bli seriøst vurdert i morgen og utført dag etter i morgen. Det skal ikke mislykkes på grunn av pengene. Fordi de tyske militære utgiftene nesten har doblet seg siden 2015. Og det er ikke en gang inkludert i Bundeswehr -eiendelene.

I Berlin kan effekten av den planlagte granatfabrikken i Nedre Sachsen merkes. Kunngjøringen av denne fabrikken reiser spørsmål fordi den indikerer økt våpenproduksjon. Dette kan ha innvirkning på fordelingen av sikkerhetsressurser og strategier i Tyskland og muligens også på eksport av våpen til andre land, inkludert kriseområder.

Det er viktig å se på den historiske konteksten for å forstå omfanget av denne utviklingen. Tyskland har tatt en ambivalent holdning til våpenindustrien i fortiden. Etter første verdenskrig og Versailles -traktaten ble Productions Production drastisk begrenset. Under andre verdenskrig opplevde den tyske våpenindustrien da et sterkt oppsving. Siden den gang har Tyskland innført strenge eksportkontroller for å sikre at våpenvare ikke kommer inn i konfliktområder.

Beslutningen om å bygge en granatfabrikk og øke våpenproduksjonen kan stille spørsmål ved tyske våpenpolitikk. Det gjenstår å se hvordan de offentlige og politiske aktørene vil reagere på denne kunngjøringen. Det kan være debatter om etiske spørsmål relatert til våpeneksport og diskusjoner om fordelingen av ressurser til sivile og militære formål.

For å få en omfattende oversikt over utviklingen av tyske våpenutgifter, har følgende tabell tilbudt en kronologisk presentasjon av utgifter siden 2015:

| År | Militære utgifter (i milliarder av euro) |
| ——– | ——————————— |
| 2015 | 30.3 |
| 2016 | 37.1 |
| 2017 | 41.1 |
| 2018 | 43.2 |
| 2019 | 47.9 |
| 2020 | 51.4 |
| 2021 | 55.2 |

Det skal bemerkes at disse tallene gjenspeiler de offisielle militære utgiftene og ikke inneholder det spesielle for Bundeswehr. De økte utgiftene indikerer at Tyskland har mer fokus på militarisering og våpenproduksjon.

Det gjenstår å se hvordan beslutningen om å bygge granatfabrikken vil påvirke politiske diskusjoner i Berlin og muligens også på tyske våpeneksport. Sikkerhetskonferansen i München tilbyr en plattform for politisk utveksling og debatter om sikkerhetsspørsmål, inkludert Tysklands rolle som våpeneksportør. Det forventes at dette emnet vil bli diskutert under konferansen og kan ha innvirkning på den politiske agendaen i Tyskland.


Kilde: nd.dertag/nd.diewoche/ots