Ny DGE -posisjon: Vegetabilsk melkemuligheter i fokus for ernæringen

Ny DGE -posisjon: Vegetabilsk melkemuligheter i fokus for ernæringen
Potensialet til vegetabilske melkemboer: DGE setter nye impulser
Berlin, 13. September 2024 - Diskusjonen om melkealternativer har fått et nytt momentum etter at det tyske Society for Nutrition (DGE) publiserte et banebrytende posisjonsoppgave 12. september 2024. Denne nye retningslinjen åpner for nye perspektiver ikke bare for forbrukere, men også for produsenter og hele Nutritional Landscade.
DGE anbefalte tradisjonelt kumelk som den viktigste kilden til essensielle næringsstoffer som kalsium. Men i det siste dokumentet hennes, blir ikke bare normaliteten til urtemelkalternativer anerkjent, det understrekes også som et verdifullt tilskudd til klassisk ernæring. Anna-Lena Klapp, ernæringsekspert fra Provisg, ønsker dette nye perspektivet velkommen og beskriver henne som en viktig vending i tysk ernæringsråd.
I tillegg til å gjenkjenne plantealternativene, gjør DGE det også klart at disse alternativene ofte har lavere miljøpåvirkning enn produksjonen av kumelk. Dette tilsvarer økende bevissthet i samfunnet for bærekraftige dietter. DGE påpekte at en rekke mennesker i Tyskland forbruker verken lite eller ingen kumelk, noe som betyr at navn og anbefalinger for planteprodukter er presserende nødvendig.Et sentralt argument for DGE-papiret er støtten til et plantekostnad. Fold understreker at DGE nå gir konkrete anbefalinger for handling som kan fremme fremtidige spisevaner. Posisjonspapiret kunne ikke bare sette i gang endringer i ernæring, men også endre retningen i matproduksjonen.
Når det gjelder kvaliteten på grønnsaksalternativene, understreker PROVG viktigheten av berikelse med næringsstoffer som kalsium, jod og vitaminer B2 og B12. Folding ønsker tydeligere og mer presise berikelsesordninger for å sikre at forbrukerne blir godt informert når de bytter til vegetabilske melkeprodukter.Fordelene med plantemelkalternativer er ikke bare begrenset til miljøet. Nyere studier har vist at utveksling av kumelk kan ha positive effekter på blodfett, blodtrykk og inflammatoriske prosesser gjennom soyamelk. Disse funnene støtter argumentet for en mer bevisst håndtering av melkealternativer og understreker behovet for videre forskning på dette området for å kunne komme med godt grunnlagte anbefalinger.
Den sosiale trenden mot plantebasert ernæring er ytterligere drevet av en slik utvikling både i DGE og i forbrukerønskene. Anbefalingene fra DGE kunne ikke bare endre spisevanene til befolkningen, men oppfordrer også produsenter til å utvikle innovative produkter som oppfyller kravene til et voksende marked.
Oppsummert kan det sies at den nye posisjonsoppgaven til DGE er et viktig signal, som mest sannsynlig vil være forårsaket av en bærekraftig endring i det tyske ernæringslandskapet. Hvordan denne utviklingen spesifikt påvirker matvalget av forbrukere gjenstår å se, men forventningene er høye.