Solingen: Politiske krav om raskere deportasjon av avviste asylsøkere
Gunnar Schupelius tar for seg det lange søksmålet fra avviste asylsøkere i Tyskland og krever kortere prosedyrer.

Solingen: Politiske krav om raskere deportasjon av avviste asylsøkere
Berlin - Etter den sjokkerende blodige gjerningen i Solingen fra forrige fredag, er politikere nok en gang under press for å fremskynde deportasjonen av avviste asylsøkere. Kansler Olaf Scholz (SPD) i Solingen understreket behovet for å utføre deportasjoner med "juridiske forskrifter" raskere. "Til slutt måtte gjeldende lov håndheves," sa Brandenburgs statsminister Dietmar Woidke (SPD) i et intervju med Deutschlandfunk. Disse uttalelsene er ikke nye, men vises regelmessig for tragiske hendelser.
Ikke 23. oktober 2023, noen dager etter at Hamas angrep på Israel, rapporterte Spiegel at kansler Scholz erklærte den uregelmessige migrasjonen som en topp prioritet og planleggingstiltak for å redusere antall flyktninger. Slike initiativer er imidlertid ikke nye; Allerede 9. januar 2017 kunngjorde den daværende kansleren Angela Merkel (CDU) en "nasjonal innsats" for å deportere avviste asylsøkere.
Realiteten til det tyske asylsystemet
politikernes innsats forblir ofte uten konkrete tiltak. Så langt har det tyske asylsystemet muliggjort mange juridiske fortsettelser som forsinker deportasjonen av avviste asylsøkere betydelig. Myndighetene og domstolene står overfor en flom av klager som lammer systemet.
En asylsøker har opptil åtte alternativer for å innvende mot avvisning av søknaden sin før han endelig blir pålagt å forlate. Den typiske juridiske prosessen begynner med et søksmål mot avvisning av asylsøknaden fra Federal Office for Migration and Refugees (BAMF) for Administrative Court (VG). Hvis den blir avvist der, kan asylsøkeren trekke foran den høyere administrative domstolen (OVG). Hvis avvisningen blir avvist, er det muligheten til å rapportere til den respektive statlige regjeringen som en "motgangssak" eller å sende inn en oppfølgings -søknad.
Forekommer også i andre runde, asylsøkeren kan klage på "subsidiær beskyttelse" eller deportasjonsbeskyttelse. Disse klagene støttes av en gratis advokat levert av den føderale regjeringen, et tiltak som ble håndhevet av greenene på begynnelsen av året.
Kostnadene for den lange juridiske prosessen
Hele juridiske prosessen kan ta opptil to og et halvt år. I løpet av denne tiden får den klagende asylsøkeren sosialhjelp. Tallrike frivillige organisasjoner (ikke -statlige organisasjoner) og engasjerte flyktningadvokater følger asylsøkerne gjennom prosedyren. Staten bærer statens bistand, så vel som kostnadene for de mange rettslige forhandlingene.
Mange ser dette systemet en måte for migranter å lamme staten ved å klage i årevis uten at politikerne kunne påvirke den. Dette er en ubehagelig sannhet som sjelden blir diskutert offentlig.
Gunnar Schupelius oppsummerer situasjonen og foreslår å forkorte eller til og med avskaffe de juridiske prosessene. Ifølge ham bør BAMF bestemme uten ytterligere rettslige myndigheter. Dette er den eneste måten å gjøre asylprosedyrene mer effektive og sikre deportasjon av avviste asylsøkere.
Hvorvidt Schupelius har rett i kravet hans, er fortsatt åpen for diskusjon. Leserne kan uttrykke sin mening og kontakte ham direkte: gunnar.schupelius@axelsspringer.de
- nag