Miljøvernere ber om stopp fra millioner av millioner for LNG -terminalen

Miljøvern i fokus: Motstand mot statlige subsidier for fossile energier i Brunsbüttel

De pågående diskusjonene om godkjenning av statlige midler til fossil energiprosjekter reiser viktige spørsmål, spesielt med tanke på økologiske mål. I denne sammenhengen har tysk miljøhjelp (DUH) sendt inn en klage til EU -kommisjonen som stiller spørsmål ved staten hjelp til 40 millioner euro for LNG -terminalen i Brunsbüttel. Bakgrunnen for de økonomiske politiske tiltakene og deres konsekvenser for klimamålene er av avgjørende betydning.

Påstanden om at statlige subsidier må støtte bærekraftige, miljøvennlige prosjekter er på prøve. En uavhengig juridisk mening bestilt av DUH kommer til konklusjonen at den økonomiske støtten til terminalen i Brunsbüttel ikke oppfyller kravene i EU -loven som bare tillater subsidier hvis de bidrar til energiovergangen.

Planen sørger for tiden for å bygge terminalen som en langvarig løsning for naturgassforsyning, uten konkrete strategier for å bytte til fornybare energier. Dette vekker bekymring fordi kontraktene som er sikret med driften av terminalen innebærer en definert avhengighet av fossilt brensel innen utgangen av 2043. Dette skaper et økonomisk grunnlag basert på en fossil forretningsmodell, som kan sette publikums aksept og miljøvernsinnsats.

Sascha Müller-Kraenner, den føderale manageren for DUH, uttrykker tydeligvis miljøvernens bekymringer: "Økonomisk støtte er på skjelven jord. Vi ber EU-kommisjonen om å trekke hjelp og i stedet investere i alvorlige klimabeskyttelsestiltak." Dette synet gjenspeiler hvor kritisk nåværende energipolitikk blir diskutert og hvilke dype effekter det kan ha på miljøet.

Et annet aspekt som forårsaker spenning er deltakelse av Kreditanstalt Für -rekonstruksjon (KFW) i prosjektet med 50 prosent. Dette faktum er bekymringsfullt fordi det viser hvordan offentlige midler også strømmer inn i prosjekter som er i strid med klimamålene. I følge DUH kan statlig støtte fra KFW -bankgruppen til og med oppnå opptil 500 millioner euro. Å øke byggekostnadene kan øke denne summen ytterligere og fortsatt stramme de økonomiske effektene på staten.

Innvendingen fra DUH mot godkjenning av LNG -terminalen blir også sett på som en del av motstanden mot den videre avhengigheten av fossilt brensel. Siden prosjektet ikke sikter mot en midlertidig løsning, men på en langsiktig forpliktelse, blir presset for en overgangsstrategi mot bærekraftige energikilder enda tydeligere.

Med tanke på denne utviklingen blir det klart at diskusjonen om fossilt brensel og deres støtte fra staten er en lidenskapelig debatt om den fremtidige energimiksen og miljøvernorganisasjonens rolle i samfunnet vårt. Skjebnen til LNG -terminalen i Brunsbüttel kan spesifisere retningen som tysk energipolitikk vil utvikle seg og hvilke prioriteringer som er satt i bekjempelse av klimaendringer.

Betydningen av åpenhet og ansvarlig håndtering av offentlige midler understrekes av disse hendelsene. Det gjenstår å se hvordan EU -kommisjonen reagerer på bekymringene og om den er villig til å støtte en kursendring i energipolitikken.