Miljøaktivister flater dekk i Berlin – hva ligger bak?

Miljøaktivister flater dekk i Berlin – hva ligger bak?

Det var en bemerkelsesverdig hendelse i Berlin-distriktet Charlottenburg-Wilmersdorf der ukjente gjerningsmenn tømte dekkene til nesten 40 kjøretøy. I følge opplysninger fra rbb24 Dette skjedde i løpet av en dag på fredag. Miljørelaterte brev ble også knyttet til de berørte kjøretøyene, som indikerer en mulig forbindelse til miljøaktivistbevegelser. Berlin-politiet, som etterforsker hendelsene, har ennå ikke klart å bekrefte hvilken gruppe som har tatt på seg ansvaret for forbrytelsene.

En talsmann for politiet sa at statspolitiet til det statlige kriminalpolitiet hadde startet etterforskning av skade på eiendom. Det som er spesielt bemerkelsesverdig er at lignende handlinger tidligere ofte har blitt tilskrevet aktivistene til de såkalte «Dekkslukkerne», som har vært aktive i Berlin siden 2021 og er kjent for å tømme dekkene for SUV-er og andre svært forurensende kjøretøy.

Aksjon i Steglitz-Zehlendorf

I en parallell kampanje kunngjorde klimaaktivister fra gruppen «Dekkslukkere» at de hadde skadet dekkene til 120 kjøretøy i Steglitz-Zehlendorf. Mens aktivistene på X-plattformen (tidligere Twitter) bekreftet denne hendelsen og til og med ba om ytterligere skade på eiendom, antok politiet i utgangspunktet et lavere, tosifret antall berørte biler. Denne diskrepansen mellom uttalelsene til aktivistene og politiet viser spenningene og de ulike oppfatningene av disse protestene.

Politiet er nå opptatt med å evaluere hendelsene i begge distriktene. Aktivister ser ofte sine handlinger som en nødvendig del av protesten mot klimauvennlige transportmidler, mens myndighetene klassifiserer disse handlingene som skade på eiendom.

Det sosiale presset på klimabevegelser

Klimabevegelsens nåværende situasjon er preget av omfattende press. Rapporter viser at aktivister i økende grad møter politivold og subtile skremselstaktikker. En studie av ND gjeldende viser at 83 prosent av de 162 undersøkte aktivistene føler seg begrenset i sitt engasjement. Disse restriksjonene er ikke bare et resultat av direkte vold, men også fra frykt for negative effekter på privatliv og yrkesmessig fremtid.

Fenomenet sosialt press fører til redusert engasjement ettersom mange aktivister føler trusselen om statlig undertrykkelse. "Chilling effects" kan observeres når folk tvinges til selvsensur, noe som påvirker offentlig oppfatning av klimabevegelsen og svekker deres sosiale støtte. I tillegg oppfattes protesten i økende grad som en trussel mot offentlig sikkerhet, som på mange måter danner grunnlaget for kriminalisering av aktivister.

Diskusjonen om forståelsen av sivil ulydighet som en del av demokratisk deltakelse blir stadig mer presserende. I lys av dagens utvikling ber forfatterne av studien om en gjennomgang av lover og praksis for å forhindre overgrep mot fredelige aktivister og skape et støttende miljø for klimabeskyttelse.