Kontroversiell hovedinnkvartering: Soorstrasse blir et million dollar prosjekt for asylsøkere

Kontroversiell hovedinnkvartering: Soorstrasse blir et million dollar prosjekt for asylsøkere

Integrering og infrastruktur: Utfordringen med et stort innkvartering for asylsøkere i Berlin

1. januar var det et stort kontorbygg på Soorstraße 82, Westend, Berlin. Bygningen, bygget i 1988 med et brukbart område på 27 000 kvadratmeter, skal nå omdannes til overnatting for asylsøkere. Men denne avgjørelsen fører med seg noen utfordringer og spørsmål som går langt utover strukturelle aspekter.

Berlin MorgenPost rapporterte at kontorene opprinnelig ble tilbudt for 25,80 euro per kvadratmeter. Statskontoret for flyktninger (LAF) betaler imidlertid 40 euro per kvadratmeter for å konvertere bygningen til boareal for 1500 asylsøkere. Kostnaden for renoveringen utgjør rundt 44 millioner euro. En slik omfattende renovering i henhold til bygningsloven ble vurdert som vanskelig, men dette ser ut til å være mulig i dette spesielle tilfellet.

Et sentralt tema er imidlertid den sosiale integrasjonen av de nye innbyggerne. LAF planlegger ikke bare å skape boareal, men også sosialt rom. Men det er ofte klare svar og planer for implementering. Hvor skal barn gå på skole, hvilke utdanningsinstitusjoner er tilgjengelige, hvordan skal sosial deltakelse garanteres? "Kommisjonær for deltakelse og integrasjon", Cem Gömüsay, understreker behovet for integrasjon og sosial deltakelse, mens skolens rådmann Heike Schmitt-Melz (SPD) understreker viktigheten av utdanning for barna.

Nabolaget lurer på hvordan det store antallet utenlandske kulturer kan integreres i boligområdet deres uten sosiale spenninger. Spesielt har innbyggerne, inkludert mange kvinner, bekymring for en plutselig oppgjør på over 1000 menn fra land som Syria, Irak, Afghanistan og Tyrkia. Så langt har disse usikkerhetene blitt lite adressert hvilke bekymringer i befolkningen.

Ordfører Kirstin Bauch (greener) understreker behovet for en sosialt akseptabel forankring av de nye innbyggerne i distriktet. Imidlertid er det mange som ser disse uttalelsene skeptiske fordi konkrete tiltak for å implementere og sikre infrastruktur, for eksempel lekeplasser, barnehager eller tyske kurs, ofte er uklare.

hvordan politikk kan handle forebyggende

En av de største vurderingene sammenlignet med nåværende flyktningpolitikk er mangelen på langsiktige og bærekraftige strategier. Hvis politikken var mer effektive, kunne slik større innkvartering unngås gjennom bedre planlegging og tidlige integrasjonstiltak. Den målrettede utvidelsen av infrastrukturer og sosiale programmer kan gjøre integrasjonen enklere og redusere spenninger i samfunnet. I tillegg vil tettere samarbeid med kommunene og innbyggerne være viktig for å redusere frykt og fordommer og for å fremme åpen kommunikasjon.

Viktige trinn vil derfor være:

• Tidlig planlegging og gjennomsiktig kommunikasjon med de berørte samfunnene.
• Tilveiebringelse av tilstrekkelig utdannings- og fritidsaktiviteter for å lette integrasjonen.
• Målrettet distribusjon av asylsøkere for å forhindre overdreven konsentrasjon i individuelle boligområder.
• Fremme av tyske kurs og profesjonelle kvalifiseringsprogrammer for bedre integrasjon i arbeidsmarkedet.

Med disse tiltakene kan politikk gi et avgjørende bidrag til å håndtere utfordringene i overnatting og integrering av asylsøkere og beskytte sosial stabilitet.

Er Gunnar Schupelius ikke sant? Skriv til: gunnar.schupelius@axelspringer.de

- nag