Sterke kvinner, sterke nabolag: tyrkiske migranter i Berlin

In Berlin beleuchtet eine Studie von Ceren Kulkul das Leben türkisch-muslimischer Frauen, ihre Integration und Nachbarschaftserfahrungen.
I Berlin opplyser en studie av Ceren Kulk livene til tyrkisk-muslimske kvinner, deres integrasjon og nabolagsopplevelser. (Symbolbild/MB)

Sterke kvinner, sterke nabolag: tyrkiske migranter i Berlin

Berlin, Deutschland - 23. mai 2025 opplyste samfunnsforskeren Ceren Kulk rollen som tyrkisk-muslimske kvinner i Berlin i en spennende artikkel. I avhandlingen, som hun skrev ved Humboldt University i 2022, undersøker Kulk de transnasjonale hverdagsrutinene til disse kvinnene, som ofte bor i distriktene Neukölln, Wedding og Kreuzberg, der det er en betydelig tyrkisk befolkning. Det illustrerer at følelsen av tilhørighet hos disse kvinnene går langt utover nasjonal opprinnelse og religion. Berliner oppfattes som en identitetsskapende størrelse som absolutt er i kontakt, bekvemmelighet og tilgang til sosial interaksjon, for eksempel [rbb24.de] (https://www.rbb24.de/panorama/bagrag/2025/tag-der-berlinbarchaft-frauen-bagrag/2025/tag-der-berlinbarchaft-fanorama/bagrag/2025/Barschaftmarchafthaft-fanorama/bagrag/2025/Barbbbbbb24.de/bagre-migran.

Kvinnene som intervjuet Kulk har ofte kontakt med mennesker utenfor sine egne etniske eller religiøse grupper, spesielt i sosiale sammenhenger som parker og skoler. Moskeer, kafeer i nabolaget og kvinnegrupper spiller en avgjørende rolle i å styrke tilhørigheten og sosiale nettverk. Vanskeligheter som marginalisering og diskriminering er sentrale spørsmål i livet som de prøver å håndtere med individuelt utviklede strategier. Generasjonsforskjellen er spesielt slående: mens den første generasjonen ofte spilte med returtanker, identifiserer den tredje generasjonen seg tydelig med Berlin. En typisk setning som Kulk siterte er: "Jeg er en Berliner."

Utfordringene med integrasjon

Integrasjonen av tyrkiske kvinner i Tyskland er ofte vanskelig. Mange lever i parallelle samfunn, og integrering hindres ofte av tradisjonelle sosiale strukturer. En forfatter som beskriver sine erfaringer som en migrant fra Tyrkia understreker at migrasjonen av Anatolia via Istanbul symboliserer overgangen fra kollektivisme til individualisme. Grunnlaget for den tyrkiske republikken i 1923 førte til nye rettigheter for kvinner, men virkeligheten forblir ofte bak de juridiske kravene. This is illustrated by the still widespread forced marriage practices and the lack of freedom of choice for educational and marriage questions, as in an article on bpb.de.

EMN Tyskland -papiret omhandler integrering av migranter og viser at utfordringene er allsidige. Rundt 3,2 millioner kvinner i Tyskland bodde i Tyskland i 2021. Ansettelsesgraden for disse kvinnene var rundt 44 %, noe som viser betydelige forskjeller sammenlignet med de 67 % av mannlige kolleger. Krav til høy anerkjennelse for kvalifikasjoner og mangel på barneomsorgsalternativer bremser deltakelsen av integrasjonskurs. Politisk deltakelse er også begrenset, som står i veien for omfattende integrasjon, som det føderale kontoret for migrasjon og flyktninger i sin rapport om BAMF.de.

Integrasjonen skal ikke kun fokuseres på å overvinne språklige barrierer. Snarere er økt oppmerksomhet mot utdannings- og arbeidsmarkedsintegrasjon så vel som å skape sosiale deltakelsesmuligheter. Programmer som "sterke i arbeid" representerer viktige tiltak for å øke sysselsettingen av migranter. Totalt sett må bevisstheten om utfordringene og potensialet til migrantkvinner i Tyskland utvikle seg.

Details
OrtBerlin, Deutschland
Quellen