Språklige moter kommer og går: Berlin -språket for 100 år siden og i dag

Veröffentlicht:

Von:

Die Sprache und der Sprachgebrauch verändern sich im Laufe der Zeit immer wieder. Was vor einigen Jahrzehnten noch gebräuchlich war, kann heute kaum noch jemand verstehen. Ein Beispiel dafür ist der Berliner Sprachwitz aus den 1920er Jahren. Damals war es üblich, die Wendung „Bei mir – Schiefertafel“ zu verwenden, um auszudrücken, dass man auf jemanden zählen kann. Eine Schiefertafel war ein beliebtes Hilfsmittel, um Rechenaufgaben zu lösen. Doch nicht nur Schiefertafeln wurden in die Sprache integriert. Es gab zahlreiche andere Wendungen, die mit „Bei mir“ begannen und auf unterschiedliche Situationen und Bedeutungen hinwiesen. Ein Beispiel dafür ist die Wendung „Bei …
Språket og språkbruken endres igjen og igjen over tid. I dag kan knapt noen forstå hva som fremdeles var vanlig for noen tiår siden. Et eksempel på dette er Berlin -språkvitsen fra 1920 -tallet. På den tiden var det vanlig å bruke uttrykket "med meg - skiferbord" for å uttrykke at du kan stole på noen. En skifer var et populært hjelpemiddel for å løse databehandlingsoppgaver. Men ikke bare skiferbrett ble integrert i språket. Det var mange andre svinger som startet med "With Me" og påpekte forskjellige situasjoner og betydninger. Et eksempel på dette er uttrykket “At ... (Symbolbild/MB)

Språk og språkbruk endres igjen og igjen over tid. I dag kan knapt noen forstå hva som fremdeles var vanlig for noen tiår siden. Et eksempel på dette er Berlin -språkvitsen fra 1920 -tallet.

Da var det vanlig å bruke svingen "med meg - skiferbord" for å uttrykke at du kan stole på noen. En skifer var et populært hjelpemiddel for å løse databehandlingsoppgaver. Men ikke bare skiferbrett ble integrert i språket. Det var mange andre svinger som startet med "With Me" og påpekte forskjellige situasjoner og betydninger. Et eksempel på dette er uttrykket "med meg - kenguru", som betydde så mye som "gjør store hopp med en tom pose". En annen sving var "With Me - Pocket Watch", som betydde så mye som "du kan forbli stjålet" eller "Jeg kan la deg gå".

I dag kan man tro at Berlin -dialekten og kommunikasjonen i byen er vanskelig av den økende innflytelsen fra engelsk og Kiezdeutsch. Men allerede for 200 år siden i Berlin med bruk av språk på den tiden, ville det sannsynligvis vært like vanskelig. En titt på gamle scenespill eller bøker fra tidligere tider viser at språk- og språkbruken alltid kan endres.

I denne sammenhengen er det interessant å vite at mange varer pleide å bli transportert med hundebiler i Berlin. En melkeforhandler sa en gang at de ansatte var "hundemaider". Dette navnet stammer fra det faktum at varevogner ble trukket av hunder. I dag tenker du på små buggies i begrepet "hundebiler" som du kan gå hundene dine med.

Selv for 100 år siden ville det være mange ting i Berlin. På den tiden vendinger som "Du er Manoli til venstre" (gal) eller "Haste ledning?" (Penger). I Hans Falladas roman "Little Man - hva nå?" Fra 1932 er det også mange uttrykk og svinger som knapt brukes i dag. Så utropet betydde "noe slikt lever ikke!" På den tiden forbauselse over atferden til visse mennesker. Uttrykket "du eneste ja" sto også for løgner eller svimmelhet.

Det kan derfor sees at språk- og språkvitsen er nært knyttet til samtidens historie og sosial utvikling. I mange tilfeller kan det som en gang ble forstått bare forstås i mange tilfeller. En titt på fortiden viser at Berlins språk og dialekt alltid har hatt sin egen sjarm og absolutt vil gjøre en eller to latter i fremtiden.