AI i klasserommet: revolusjon eller risiko for studenter i Berlin?

AI i klasserommet: revolusjon eller risiko for studenter i Berlin?

Det nye skoleåret i Berlin er rett rundt hjørnet og kunstig intelligens (AI) er i ferd med å bli et sentralt tema. Foreldre, barn, lærere og politikere har diskutert mulighetene og utfordringene denne teknologien fører med seg i to år. Den føderale utdanningsminister Karin Prien (CDU) har satt seg som mål å utnytte potensialet til AI i utdanningssektoren, men skolehverdagen er preget av usikkerhet og bekymringer. Mange foreldre frykter at barna deres vil lære mindre gjennom bruk av kunstig intelligens og vil at avkommet deres skal være godt trent i å bruke denne teknologien.

Tekstbaserte chatbots som ChatGPT og Gemini har spesielt kommet til klasserommet. Studentene bruker disse verktøyene til å fullføre lekser, forberede presentasjoner og skrive essays. I følge Skolebarometeret 2025 har 75 % av elevene allerede brukt AI for å hjelpe med leksene, og 74 % gjør dette stort sett på eget initiativ. Likevel viser en undersøkelse at bare en tredjedel av elevene regelmessig bruker AI til skoleformål. Dette illustrerer den økende utbredelsen, men også usikkerheten i håndteringen av teknologien.

Utfordringer i utdanningssektoren

Lærere står overfor utfordringen med å designe bruken av AI i timene. 60 % av lærerne frykter at elevenes kommunikasjons- og sosiale ferdigheter kan lide på grunn av økt bruk av AI. Mens noen lærere bruker AI for å forberede seg til eksamen, er vurdering ofte upålitelig, forsterket av personvernhensyn og utilstrekkelig opplæring for å bruke disse teknologiene. Presset på lærerne er stort: ​​62 % sier de ikke vet hvordan de skal integrere AI på en fornuftig måte i timene. Et advarselsskilt, fordi bare 6% føler seg trygge på å bruke AI. Over halvparten av dem krever mer opplæring for å kunne bruke teknologiene effektivt.

Interessant nok rapporterer bpb at til tross for det store antallet kunngjøringer om innovative metoder i utdanningssystemet og den konstante utviklingen av digitale teknologier, har det så langt skjedd en reell digital revolusjon i Tyske skoler har ikke klart å materialisere seg. Mens teknologi ofte bidrar lite til tilegnelsen av fagkunnskap, kan AI individualisere undervisningen og bedre svare på elevenes behov. Imidlertid må det settes klare regler og standarder for å minimere risikoen ved håndtering av AI.

Perspektiver for fremtiden

Et spennende aspekt er at AI ikke bare oppfattes som en trussel, men også som en mulighet. 57 % av lærerne sier de ser på teknologi som en mulighet for mer individuell læringsstøtte. AI kan bidra til å gi skreddersydd innhold og oppgaver som samsvarer med elevenes kunnskapsnivå. Kritisk tenkning og digitale ferdigheter bør fremmes som sentrale pedagogiske mål. Mediepedagog Ralf Lankau tar til orde for å trekke klare grenser ved bruk av AI, spesielt i barneskoler, for å sette elevene i stand til å bruke teknologien på en ansvarlig måte.

Diskusjonen om bruk av AI i skolehverdagen er kompleks og bør belyse både risiko og muligheter. Rapporteringen av Deutschlandfunk antyder at integrering av AI i utdanningssystemet ikke bare er en teknisk utfordring, men kan også fundamentalt endre tilnærmingen til læring og undervisning. Tyskland står overfor en revurdering for å dra nytte av nye teknologier og samtidig sikre at det menneskelige aspektet ved læring ikke neglisjeres. Lærernes rolle vil fortsatt være sentral i denne komplekse debatten i fremtiden.