Kenya og Usbekistan: Tysklands nye partnere i fagarbeidere migrasjon
Kenya og Usbekistan: Tysklands nye partnere i fagarbeidere migrasjon
Viktigheten av migrasjonsavtaler: muligheter for partnerskap og ansvar
Flere og flere stater, inkludert Tyskland, ser behovet for å konkludere med migrasjonsavtaler for å tiltrekke spesialister fra andre land. En slik avtale tar sikte på å rekruttere spesialister fra land som Kenya og Usbekistan, mens de avviste asylsøkere blir returnert. Dette gjøres i en global sammenheng som har blitt formet av migrasjon, mangel på fagarbeidere og geopolitiske utfordringer de siste årene.
Fokus for denne utviklingen er Joachim Stamp, som er på veien som en spesiell representant for trafikklysregjeringen for å forhandle om slike kontrakter. Han har reist gjennom verden i nesten to år for å fremme tysk interesse for internasjonale spesialister og samtidig organisere tilbakekomsten av avviste asylsøkere. De første suksessene er allerede synlige: avtaler med Georgia, et partnerskap med Marokko og nå også avtaler med Kenya og Usbekistan bør bidra til å styrke arbeidsbasen i Tyskland.
Til tross for denne fremgangen, blir imidlertid mange viktige land ignorert. Betydelige forhandlinger har så langt ikke klart å materialisere seg i Midt -Østen og Afrika, spesielt i Midt -Østen og Afrika. Den føderale regjeringen viker fra å ta forhandlinger med stater som Afghanistan, der Taliban er ved makten eller det syriske regimet. Dette viser hvor komplekst det geopolitiske landskapet er og hvor viktig det ikke er å legitimere noen skuespillere.Et essensielt problem er at de eksisterende avtalene har å tilby mer enn bare institusjonelle rammer. Du må sette opp stabile og rettferdige partnerskap på øyehøyde. Det er avgjørende at Tyskland ikke bare "suger" spesialister, men også tar ansvar for utviklingen av disse landene. Uten bærekraftige investeringer i utdanning, Infrastruktur og økonomiske perspektiver i partnerlandene, kan innsatsen fra en felles migrasjonspolitikk mislykkes på lang sikt.
Med tanke på de globale utfordringene med migrasjon og søket etter passende spesialister, er den stilige strukturen i forholdet mellom land av størst betydning. En "deportasjonsoffensiv" uten medfølgende utviklingsmetoder vil redusere viljen til stater som Kenya eller Georgia til å jobbe med felles løsninger. Tyskland må erkjenne at ansvaret for global migrasjon er et vanlig og bør ikke domineres av individuelle interesser. Oppsummert kan det sies at en vellykket migrasjonsavtale ikke bare inkluderer utveksling av spesialister og retur av avviste asylsøkere. Det krever aktiv deltakelse og bruk av partnerskap som går utover nasjonale grenser. En bærekraftig migrasjonsstrategi kan bare oppnås gjennom en integrert prosedyre som tilfredsstiller både behovene til den tyske økonomien og utfordringene i opprinnelseslandene.
Kommentare (0)