Kafkas rettssak som jiddisk vaudeville: et mesterverk i Berlin

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Barrie Kosky dirigerer Kafkas "The Trial" på Berliner -ensemblet. Premieren 28. september 2025 kombinerer jiddisk vaudeville og komedie.

Barrie Kosky inszeniert Kafkas "Der Prozess" am Berliner Ensemble. Die Premiere am 28.09.2025 vereint jiddisches Vaudeville und Komik.
Barrie Kosky dirigerer Kafkas "The Trial" på Berliner -ensemblet. Premieren 28. september 2025 kombinerer jiddisk vaudeville og komedie.

Kafkas rettssak som jiddisk vaudeville: et mesterverk i Berlin

Premieren på Barrie Koskys produksjon av "The Trial" på Berliner -ensemblet representerer et enestående kulturelt høydepunkt. Dette innovative stykket tolker Franz Kafkas mest kjente roman på en måte som er både humoristisk og dyp. Forestillingen, som hadde premiere i dag, 28. september 2025, er designet i stil med et jiddisk vaudeville teater. Kosky, som allerede er kjent for sine eksperimentelle produksjoner, tar sikte på å etablere en forbindelse mellom Kafkas arbeid og jødisk kultur, som ofte skyves i bakgrunnen.

I denne omfortolkningen blir hovedpersonen Josef K. fremstilt som en prancing, sårbar klovn. Kathrin Wehlisch bringer denne rollen imponerende til liv og tolker den berømte første setningen i romanen med en blanding av alvor og komedie. Produksjonen inneholder slapstick -elementer og storslåtte gester, som sammen med støttende karakterer som Miss Bürstner og utleier Grubach bidrar til den komiske effekten. Kosky ser Kafkas "apparat" ikke som bare byråkrati, men som et symbol på jødedommen og forvandler scenen til en synagoge etter K.s arrestasjon.

Kreative musikalske elementer

Musikalske komponenter spiller også en sentral rolle i denne produksjonen. Bach Chorales i en jazzversjon og jiddiske sanger fletter sammen for å skape en spennende lydopplevelse som fremhever den emosjonelle dybden i Kafkas arbeid. Mens advokaten ikke vises, forblir stemmen hans til stede, noe som understreker absurditeten i den juridiske tvisten. Spesielt bemerkelsesverdig er inkluderingen av Constanze Becker, som integrerer Kafkas “In The Penal Colony” i ensemblet. Denne avgjørelsen adresserer ikke bare alvorlighetsgraden av Kafkas søk etter mening, men refererer også til forfølgelse av jøder.

Forestillingen feires som et mesterverk båret av et sterkt ensemble. Denne produksjonen gir et nytt blikk på Kafkas komplekse forhold til hans jødiske identitet. Påvirkningene fra jiddisk teater er åpenbare; Allerede i 1911 så Kafka en teaterforestilling av en østlig jødisk teatergruppe i Praha, som hadde en betydelig innflytelse på ham. Disse omstendighetene gjenspeiles i valg av skuespillere og i måten historien blir fortalt - gjennom en blanding av sang, dans og dramatiske elementer.

Betydningen av jødisk identitet og kultur

I tillegg til de komiske elementene, diskuteres også Kafkas jødiske identitet. Hans liv i Praha, en by som en gang var en del av det østerriksk-ungarske riket, var preget av en konstant kamp med hans kulturelle identitet. Kafkas foreldre snakket en jiddisk dialekt, og gjorde gapet mellom hans jødiske arv og det tyske språket han valgte for sitt litterære arbeid spesielt tydelig. Hans interesse for jiddisk kultur førte til en dyp utforskning av spørsmålet om hvordan jødiske stemmer kunne finne uttrykk i en dominerende tysk kultur.

Kosky bruker disse kulturelle spenningene for å gjøre glemte eller mindre kjente aspekter ved jødisk kultur tilgjengelig for et bredere publikum. Ved å gjøre det presenterer han ikke bare Kafkas egne utfordringer som forfatter, men lyser også opp de tidløse spørsmålene om identitet og tilhørighet som er viktige for mange mennesker.

Med denne produksjonen viser Berliner -ensemblet at Kafkas arbeid går langt utover den litterære verden og er dypt forankret i kulturelle, sosiale og historiske sammenhenger. Kombinasjonen av elementer i det jiddiske teateret og absurditeten i historiene hans antyder at Kafkas meldinger er like relevante i dag som de var i løpet av hans levetid.