Grønn hydrogen: Nye måter for bærekraftig import fra det globale sør

Entdecken Sie die neue Importstrategie der Bundesregierung für grünen Wasserstoff, die bis 2030 einen Bedarf von 95 bis 130 TWh vorsieht. Eine Metastudie des Öko-Instituts beleuchtet die Nachhaltigkeitsdimensionen der Wasserstoffproduktion im Globalen Süden. Erfahren Sie mehr über lokale Partizipation, sozio-ökonomische Faktoren und bestehende Ansätze zur Förderung einer nachhaltigen Zusammenarbeit. Lesen Sie jetzt den ausführlichen Artikel!
Oppdag den føderale regjeringens nye importstrategi for grønt hydrogen, som gir behov for et behov fra 95 til 130 TWH innen 2030. En metaundersøkelse av Eco-Institute belyser bærekraftsdimensjonene til hydrogenproduksjon i det globale sør. Lær mer om lokal deltakelse, samfunnsøkonomiske faktorer og eksisterende tilnærminger for å fremme bærekraftig samarbeid. Les den detaljerte artikkelen nå! (Symbolbild/MB)

Grønn hydrogen: Nye måter for bærekraftig import fra det globale sør

Utfordringene med hydrogenproduksjon: En titt på bærekraft i det globale sør

24. juli 2024 presenterte den føderale regjeringen sin importstrategi for hydrogen med sikte på å nå energi- og klimamål innen 2030. Tyskland forventes å trenge hydrogen årlig mellom 95 og 130 terawatt timer (TWH), der flertallet av dette behovet må dekkes av import.

Et essensielt fokus er på "grønt" hydrogen, hvis produksjon avhenger av fornybare energikilder. Relevansen av denne importstrategien er ikke bare viktig for Tyskland selv, men påvirker også mange land i det globale sør som kan oppstå som potensielle leverandører. I denne sammenhengen er det avgjørende å belyse det brede spekteret av bærekraftsdimensjoner som går utover den bare definisjonen av "grønt".

A Meta-studie av Eco-Institute støttet av Amber Foundation undersøker nøyaktig disse viktige aspektene. Studien legger vekt på ni sentrale bærekraftsdimensjoner, som må observeres for produksjon og transport av hydrogen. Disse inkluderer tilgang til vann- og landressurser samt den økonomiske deltakelsen i lokalbefolkningen. Disse faktorene er viktige for å sikre at hydrogenproduksjon ikke bare er økologisk, men også sosialt bærekraftig.

Et bemerkelsesverdig resultat av studien er indikasjonen på at visse sosioøkonomiske spørsmål som arealbruksrettigheter og aktiv inkludering av lokale interessegrupper ofte blir behandlet utilstrekkelige. "Den gode nyheten er at mange instrumenter allerede er utviklet som kan hjelpe oss med å integrere disse dimensjonene," forklarer Susanne Krieger, forskningsassistent ved Eco-Institute. Etter hennes syn bør fokuset være på dialog og samarbeid med lokale aktører i produksjonslandene fordi dette danner grunnlaget for et langvarig vellykket og bærekraftig partnerskap.

Viktigheten av meta -studien strekker seg utover det rent tekniske perspektivet. Det krever en omtenkning når det gjelder måten vi forstår og implementerer bærekraft i sammenheng med hydrogenproduksjon. Mens Tyskland og andre nasjoner driver strategiene sine for å redusere CO2 -utslipp, er det viktig at de tilhørende sosiale og økologiske implikasjonene ikke går tapt.

Oppsummert kan det sies at produksjonen av hydrogen i det globale sør ikke bare er et spørsmål om energiproduksjon, men også har store konsekvenser for utviklingen av lokalsamfunnene. Disse funnene blir behandlet i detalj i blogginnlegget til Eco-Institute og i Meta-studien. Bedrifter, investorer og beslutningstakere blir bedt om å ta hensyn til disse temaene når de vurderer hydrogen fremtid.

For ytterligere informasjon samt en dypere undersøkelse av resultatene og utgangspunktet for meta-studien, kan interesserte Susanne Krieger kontakte deg på s.kieger@oeko.de eller på telefon på +49 761 45295-274

Öko-Institut E.V.
Mandy lapy
Offentlig og kommunikasjon
Borkumstrasse 2
D-13189 Berlin
Tlf: +49 30 405085-334
m.schossig@oeko.de