Grønne, venstre og AFD - 100 dager med ny senat: en oversikt over Berlin -opposisjonen

Grønne, venstre og AFD - 100 dager med ny senat: en oversikt over Berlin -opposisjonen
Green, Linke og AFD - 100 dager med nytt senat: Slik slår Berlin -opposisjonen
slår seg selvDet nye Berlin -senatet har allerede trukket en midlertidig balanse etter de første 100 dagene, noe som stort sett var positiv. Opposisjonen derimot evaluerer heller kritisk regjeringens prestasjoner. Men hva med greenene, venstre og AFD?
Den grønne ungdommen i statskontoret i Friedrichshain er ikke akkurat begeistret for starten av den svart-røde koalisjonen. For dem beskriver denne 100-dagers perioden av senatet bare for godt at den også falt i sommerferien. Kasimir Heldmann, talsmann for den grønne ungdommen, ler av det. I motsetning til noen partikolleger, er den grønne partiveksten lettet over å ikke ha havnet i en koalisjon med CDU. Ungdomsforeningen hadde tydelig uttalt seg mot å jobbe med CDU. Nå er du tilbake i opposisjonen etter seks års statlig deltakelse. Dette gir partiet muligheten til å "utvikle nye ideer", sier Leonie Wingerath, talskvinne for den grønne ungdommen. Den grønne ungdommen startet nylig en kampanje som er rettet mot den nye regjeringens sikkerhetspolitikk. De mener at økt politiets tilstedeværelse og overvåking, spesielt mennesker som opplever diskriminering, uoppgjorte. I stedet er den grønne ungdommen avhengig av forebygging og sosialt arbeid.
Den mangeårige grønne politikeren Michael Cramer kritiserer også den nye regjeringen i Berlin. Spesielt blir den midlertidige stoppet for sykkelstiutvidelsen av trafikksensator Manja Schreiner (CDU) kritisert. Men Cramer ser også på sitt eget parti -selvkritisk og angrer på at Friedrichstrasse, en viktig vei i Berlin, ble gjort til en fotgjengersone like før valget. Dette brakte greenene påstanden om ideologi og motstand. Den grønne fraksjonslederen og opposisjonslederen Bettina Jarasch er også irritert over at det nye senatet har snudd mange rødgrønne røde prosjekter, spesielt i transportpolitikken. Hun beskriver dette som et skritt bakover og mener at arbeid som allerede er gjort, ikke bør stilles spørsmål ved. Hun ser fortsatt mange åpne spørsmål, for eksempel livet i Berlin, for eksempel til tross for klimaendringer og økende befolkning.
Die Linke er målrettet av SPD. Catalin Gennburg, en representant for Venstre, var allerede i opposisjonen da partiet hennes fremdeles var involvert i regjeringen. Blant annet er det i konstant konflikt med SPD på grunn av husleie- og boligpolitikken, og anklager sistnevnte at han har kastet venstresiden ut av regjeringen. Når det gjelder å leve, ønsker venstresiden nå å legge press på sosialdemokratene. Franziska Brychcy, medpartisleder for Venstre, kritiserer at svart og rødt forsømmer tiltak som kommunale boliger og i stedet er avhengige av borettslag. Die Linke ønsker å snu den negative trenden i valg gjennom lokalt autorisasjonsarbeid med innbyggernes initiativer og mobilisering av eget grunnlag og å bringe SPD for å gjenopplive rødgrønnrød.
AFD er fremdeles representert i opposisjonen, men mye har endret seg for Carsten Ubbelohde. Han er nå ikke bare en tannlege, men også medlem av parlamentsmedlemmer i Berlin -parlamentet, siden AFD var i stand til å forbedre resultatet i valget av repetisjon. AFD ser CDU som en ny politisk motstander, mens den tidligere var imot den rødgrønnrøde regjeringen. På den ene siden er det lettere for AFD å kritisere CDU og utøve press, på den andre siden er det også et dilemma, siden AFD faktisk streber etter en regjeringsdeltakelse med CDU. AFD ønsker å fokusere mer på intern sikkerhet, som også er et spørsmål for CDU. AFD avviser imidlertid samarbeidet med CDU, spesielt på grunn av debatten om kamper i utendørsbassenger, der CDU har satt opp ekskludering og hardhet. AFD ønsker å angripe regjeringen i det kommende valget i Berlin når det gjelder klimabeskyttelse og intern sikkerhet.
Det gjenstår å se i hvilken grad opposisjonen i Berlin vil lykkes på lang sikt. Det kommende valget vil vise om greenene, venstre og AFD kan endre hovedstadens politiske landskap.