Betydningen av bærekraftssertifiseringer for banker og deres rolle i CO2 -reduksjon

Betydningen av bærekraftssertifiseringer for banker og deres rolle i CO2 -reduksjon

Bærekraft i banksektoren er viktigere

Viktigheten av bærekraft for banker og leverandører av finansielle tjenester fortsetter å øke. I følge en aktuell studie av professor i markedsføring og internasjonal ledelse, prof. Dr. Nicole Fabisch, er bærekraft ikke bare en megatrend i politikk og samfunn, men også et tema som må tas i betraktning mer av banker. Selv om mange banker har vært forpliktet til bærekraft, er det fortsatt mangel på verifiserbarhet, åpenhet og data. Hvordan kan disse svake punktene utbedres?

Financial Services Industry spiller en avgjørende rolle i å fremme en lav-CO2, resistent og ressurseffektiv økonomi, som kreves av Federal Financial Supervisory Authority (BAFIN). Spesielt i Tyskland, hvor over 90 prosent av selskapene er små og mellomstore selskaper og ofte er bundet til å huse banker, har bankene en betydelig innvirkning på økonomien gjennom utlån og andre økonomiske produkter. I følge Bundesbank har de totale eiendelene til tyske banker økt kontinuerlig de siste årene og nådd rekord på 10.583 billioner euro i 2022. Hvis Öko-sosiale tildelingskriterier ble brukt i denne sammenhengen, kan dette sette en klar impuls.

EU har allerede gitt retningslinjer for bærekraft, inkludert prinsippene for ansvarlig bank, som ble signert av 300 banker. Kritikere kritiserer imidlertid at dette bare er en forpliktelse. Det er mangel på verifiserbarhet og sanksjoner i tilfelle manglende overholdelse, som tillater beskyldning om så kalt grønt vann.

For å motvirke disse utfordringene, er forskrifter og rapportering nødvendig. EUs faksonomiske forordning, som trådte i kraft i 2020, er ment å skape tydeligere retningslinjer for investorer og inneholde grønnvask. Fra 2022 må selskaper som er forpliktet til å rapportere ikke-finansiell rapportering gi informasjon om deres innsats innen klimavern og tilpasning til klimaendringer. Fra 2023 må ytterligere miljøvernmål som sirkulær økonomi, beskyttelse av vann og sjøressurser og tiltak for å beskytte det biologiske mangfoldet integreres. EU -forordningen er også supplert med en sosial kategori som tar sikte på å lede kapitalstrømmer i selskaper og forretningsaktiviteter som respekterer menneskerettighetene. I tillegg ble det grønne kravsdirektivet vedtatt i mars 2024, som foreskriver strengere og verifiserbare krav til kommunikasjon av miljøegenskaper til produkter eller selskaper.

For å gjøre bærekraftsrapporter mer gjennomsiktige og sammenlignbare, trådte EU i kraft i 2022. På mellomlang sikt blir selskaper ikke lenger bare påvirket av betydelig offentlig betydning, men også mellomstore selskaper. De "doble nødvendighetene" er viktige nyvinninger, der både virkningens virkning på miljøet og samfunnet samt økonomiske effekter må rapporteres.

Totalt sett er det fortsatt mye utviklingspotensial når det gjelder bærekraft i banksektoren. Så langt har bare noen få universelle banker handlet proaktivt på dette området. Det anbefales at EU innfører ytterligere myndighetskrav for å forbedre bærekraftsinnsatsen. I tillegg kan helhetlige bærekrafts seler og rangeringer sikre mer sammenlignbarhet og åpenhet.