Politiske utfordringer: Hva betyr en minoritetsregjering for Sachsen og Thuringia?
Politiske utfordringer: Hva betyr en minoritetsregjering for Sachsen og Thuringia?
Berlin. Valget er rett rundt hjørnet i de føderale delstatene Sachsen og Thuringia, og den politiske scenen kan snart endre seg betydelig. En aktuell undersøkelse viser at alternativet for Tyskland (AFD) i begge land er godt på vei til å bli den sterkeste styrken. Men her spør du deg selv: Hvordan dannes en stabil regjering når nesten alle parter utelukker samarbeid med AFD?
tallene er klare: Ifølge en Forsa -undersøkelse publisert på fredag, kommer AFD i Thuringia til 30 prosent, mens CDU er 22 prosent. Alliansen Sahra Wagenknecht (BSW) når 17 prosent, etterfulgt av venstresiden med 14, SPD med 7 og greenene med 4 prosent. Bildet er likt i Sachsen: Her leder CDU med 33 prosent, etterfulgt av AFD med 31 prosent. BSW har også en betydelig andel på 12 prosent. SPD vil være representert i Dresden -statsparlamentet på 7 prosent, de grønne skaper 6 prosent. Utfordringene for fremtidig regjeringsdannelse er allerede håndgripelige.
Hva betyr en minoritetsregjering?
Med tanke på den politiske distribusjonen kan en minoritetsregjering være en løsning på koalisjonskrisen. Men hva er egentlig en minoritetsregjering? Med enklere ord: En minoritetsregjering har ikke flertallet i parlamentet - det vil si at den har mindre enn halvparten av stemmene. Vanligvis trenger du et absolutt flertall for å ta viktige beslutninger eller velge en statsminister. Hvis dette flertallet ikke er tilgjengelig, må regjeringen ofte forhandle med opposisjonspartiene for å ta viktige beslutninger.I slike tilfeller er noen parlamentsmedlemmer enige om motstanden om en avstemning om hva som kan hjelpe minoritetsregjeringen. Men dette bærer også risikoer: hvis opposisjonen er mot visse utkast til lover, kan de blokkeres. Av denne grunn er minoritetsregjeringer ofte ikke veldig effektive fordi de må foreta konstante forhandlinger og dermed blir utsatt for ytre påvirkninger.
Se på historien til minoritetsregjeringer
I Tyskland er minoritetsregjeringer snarere en sjeldenhet. Historisk sett var det ingen langsiktig minoritetsregjering på føderalt nivå. Et fremtredende eksempel er SPD under Willy Brandt, som styrte i 1972 i 244 dager uten flertall etter at det var en partiendring og parlamentarisk gruppe.
I kontrast er det noen eksempler på minoritetsregjeringer på statlig nivå, for eksempel i Berlin, der CDU styrte fra 1981 til 1983. I Hesse styrte SPD fra 1982 til 1985 uten eget flertall. Historien viser at minoritetsregjeringer ofte må bevege seg i et konstant spenningsområde mellom de politiske fraksjonene.
Et bemerkelsesverdig eksempel er Sachsen-Anhalt: Fra 1994 til 2002 kunne sosialdemokratene handle over 2858 dager uten regjeringsmakt, noe som er veldig lang tid i den føderale republikkens historie. I Thuringia ser vi allerede på en eksisterende minoritetsregjering som har vært under ledelse av Bodo Ramelow (Die Linke) siden 2020.
følsomheten til minoritetsregjeringene er ikke bare tydelig i regjeringens ustabilitet, men også i utfordringen med å få tilstrekkelige majoriteter for viktige lovgivningsforslag. Uten godkjenning av parlamentet, for eksempel, blir det ikke vedtatt noen husstand, noe som kan føre til politiske blokkeringer. De er også utsatt for mistillitsstemning hvis opposisjonen har muligheten til å styrte regjeringen når som helst. Det gjenstår å se om partene i Sachsen og Thuringia kan bli enige om en fellesnevner eller om en minoritetsregjering er den eneste måten å danne en regjering -kapabel regjering.
Det er både fordeler og ulemper for en slik regjeringsform. Federal Center for Political Education påpeker at en minoritetsregjering kan gjøre svakere og samtidig styrke radikale partier. Likevel kan det også føre til at flere partier får en stemme i den politiske prosessen, noe som tvinger regjeringen til å kjempe enda mer for å bekjempe sine mål.
Kommentare (0)